«Der det er farlig å skifte tro»

I følge menneskerettighets­erklæringen har alle rett til: å ha en tro, skifte tro og utøve tro.
Mange mennesker lever likevel i omstendigheter der dette er vanskelig og ofte farlig. I år setter vi fokus på forholdene i Iran og Saudi-Arabia. Både kristne og andre minoriteter der trenger oss. Du kan støtte dem ved å bli med i årets fakkeltog for forfulgte.

Nyhet: Fakkeltog 2016 datoer

Kristiansand: 20. okt. / Bergen: 9. nov. / Trondheim: 9. nov.
Oslo: 10. nov. / Stavanger: 10. nov. / Stord: 16. nov.

Universell Menneskerettighet

Retten til å skifte tro er en universell menneskerettighet. Likevel kan konvertering føre til tap av rettigheter og liv i store deler av verden. Artikkel 18 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter begynner slik:
«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro (…)»

Retten til å skifte tro er nært knyttet til retten til å misjonere – som også er beskyttet av menneskerettighetene. For både Åpne Dører og Stefanusalliansen er retten til å skifte tro en grunnpilar i arbeidet.

Å skifte tro er ikke uproblematisk. Det kan fremkalle reaksjoner fra både stat og samfunn. Ifølge Pew forskningssenter har 21 stater lover som forbyr konvertering. I Midtøsten og Nord-Afrika har hele 60 prosent av landene slike lover.

Iran og Saudi-Arabia er to land som skiller seg negativt ut. Begge land har svært autoritære regimer som ikke godtar konvertering fra hver sin offisielle versjon av islam. Iran og Saudi-Arabia er to av Midtøstens politiske stormakter som kjemper mot hverandre om innflytelse og kontroll over sine nærområder. Begge land bruker religion til å fremme egne interesser.

Det gjør det svært risikabelt for de som ønsker å konvertere. Likevel vokser hemmelige husmenigheter frem, og stadig flere søker etter et kristent fellesskap. De trenger vår støtte og forbønn.

Bli med og stå opp for dem som nektes sin rett til å skifte tro!

Finn ut mer om situasjonen i Iran og på Den arabiske halvøy

Fakkeltog – hvorfor det?


I verden i dag står over 200 millioner kristne i fare for å bli diskriminert eller forfulgt for sin tro. Når kristne forfølges, brytes menneskerettighetene, og da særlig retten til trosfrihet. Likevel ser vi at den undertrykkelsen kristne utsettes for fra myndigheter, religiøse grupper og sosiale nettverk ofte forblir oversett.

Målet med et fakkeltog i solidaritet med forfulgte kristne er gjennom en aktiv handling å minne oss selv og andre på den vedvarende uretten kristne lever under. Gjennom forbønn og informasjon ønsker vi å bidra til at flere i Norge engasjerer seg for sine forfulgte trossøsken.

Fakkeltog er også en synlig, offentlig markering som blir lagt merke til lokalt og nasjonalt. I forkant av fakkeltoget blir det utarbeidet et opprop som overleveres Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité og Utenriksdepartementet (UD) i Oslo.

Målet med oppropet er å oppfordre norske politikere og utenrikstjenesten til i større grad å sette trosfrihet og forfølgelse av kristne på dagsordenen.

Jo flere som er med, jo flere steder som arrangerer fakkeltog – jo tydeligere blir budskapet:
Forfølgelse av kristne angår oss!


Felleskirkelig arrangement



Støtte og solidaritet til forfulgte kristne er noe vi som kristne fra ulike menigheter og kirker kan stå sammen om. Vårt ønske er at fakkeltogene er felleskirkelige arrangementer, der ledere og medlemmer med forskjellig kirketilhørighet og bakgrunn kan gå ved siden av hverandre. Det gir et tydelig signal, både i hver enkelt by og overfor norske politikere sentralt, om at forfølgelse av kristne angår oss alle.


Fakkeltog flere steder


Placeholder

I 2007 ble det første fakkeltoget arrangert i Oslo, og i 2010 ble det også gjennomført fakkeltog i Bergen. I 2015 bla det arrangert fakkeltog i Hamar, Bergen, Oslo, Stord, Bø, Haugesund, Øystese, Tønsberg, Trondheim, Stavanger, Sarpsborg og Halden. Nå håper vi at enda flere tettsteder og byer hiver seg på og blir med på å arrangere et fakkeltog.

Det er flott om vi i årene framover kan se at stadig flere markerer solidaritet med kristne som lider for sin tros skyld, og samtidig vise norske politikere at de har et ansvar for å arbeide for at kristnes rett til å utøve sin tro skal gjelde i alle land.



Politisk gjennomslag – blir vi hørt?


I 9 år på rad har fakkeltogene vært med på å sette forfølgelse og diskriminering på den politiske dagsordenen. Vi har sett de siste årene at kristnes situasjon og mangelen på trosfrihet blitt tatt opp mye tydeligere enn før.

I oktober 2013 tok utenriksminister Børge Brende imot oppropet for UD, og sa blant annet følgende:
”Friheten til å kunne velge en tro eller et livssyn – og praktisere den – er også en grunnleggende menneskerettighet. Det omfatter også retten til ikke å ha noen religion. Alt dette er fastslått i Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948. Og det står sentralt i Norges menneskerettspolitikk. Jeg deler deres bekymring for mennesker som blir forfulgt og diskriminert på grunn av sin tro. Og jeg er glad for at dere utfordrer meg.”

Som begrunnelse for at UD nå vil jobbe mer for dette, vises det til et bredt engasjement i Norge. Takk til alle som har vært med å vise fram sitt engasjement for forfulgte kristne til nå!



Hvem arrangerer fakkeltogene?


Det er organisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen som står for den sentrale planleggingen og arrangeringen av fakkeltoget. De utvikler materiell til årets tema, lager innlegg og annonser til aviser, skriver et opprop og tar kontakt med politikerne på Stortinget. Samtidig må hvert enkelt fakkeltog arrangeres av en lokal komité som tar på seg ansvaret for å planlegge og gjennomføre arrangementet. Åpne Dører og Stefanusalliansen vil prøve å rekruttere representanter fra organisasjonene til å være med i de lokale komiteene der det er mulig.

 
Åpne Dører
Stefanus Alliansen